Kristen tro er under press for tiden. På en måte er det bra, siden enhver religion trenger sine kritikere – både eksternt og internt. At det foregår en kritisk dialog internt i en religion, tror jeg er et sunnhetstegn. Men all kritikk er ikke god kritikk.
Ganske ofte møter vi påstanden om at kristen tro er irrasjonell og i strid med vår tids vitenskap. Jeg kan ikke se det annerledes enn at de som hevder dette, gjør det svært lettvint for seg selv. De lar nemlig være å tematisere eller nevne de avgjørende vitenskapsfilosofiske og religionsfilosofiske forutsetningene de selv antar. Påstanden er også uklar, siden konflikter av denne typen er meningsfulle i den grad det finnes direkte eller indirekte motsigelser mellom vitenskapelige teorier og kristne trosoppfatninger. Først må man identifisere slike motsigelser, og deretter se om det er mulig eller umulig å løse den eventuelle konflikten mellom vitenskap og kristen tro på en god måte.
Enhver som kjenner vitenskapshistorien og teologihistorien vet at dette er historien om mangfold, forandring og utvikling. Det er nærmest en trivialitet at man kan finne oppfatninger blant kristne som er i konflikt med oppfatninger uttrykt i en eller annen vitenskapelig teori. Dette er like trivielt som det finnes vitenskapelige hypoteser som motsier andre vitenskapelige hypoteser. Spørsmålet er hvordan man forholder seg til eventuelle konflikter. Går det an å formulere kristen tro på en måte som er i god rasjonell dialog med vitenskapelige resultater i vår egen samtid? Det gjør det absolutt!