Det lander en e-post i innboksen min midt i en travel arbeidsdag. Jeg leser gjennom en forespørsel om å skrive et essay om Bronwen Astor … en av 1950tallets høyest rangerte fotomodeller (en yndling av moteikonet Pierre Balmain), kristen mystiker, psy koterapeut og åndelig veileder. Og en som åpner sitt fa sjonable hjem for hjemløse. Kan du ringe meg hvis dette høres interessant ut?
Bronwen? Pussig navn, tenker jeg. Aldri hørt om henne.
Men arbeidsdagen er tett belagt med avtaler, jeg har ikke tid til å studere på dette. Først på kvelden dukker navnet opp igjen i hukommelsen min. Jeg går gjennom Slottsparken på vei hjem fra jobb. Det blekgylne slottet ligger øverst på Karl Johan som et podium mennesker flanerer rolig forbi. Kveldslufta er blå og grå og bymild. Spørsmålet om en ny tekst springer rundt i bevisstheten min, hvem skulle jeg skrive om? Hva var hele navnet?
Jeg setter meg på en benk og googler «Bronwen Astor». Noen av de første ordene som kommer opp er: «en av verdens vakreste kvinner», «Profumo skandalen» «religiøs oppvåkning». Kvinnen som smiler fra bildene er modell, med franske klær og fine håroppsatser. Men det er også referanser til at hun fikk en åndelig oppvåkning og omvendelse. Bronwen døde tydeligvis i England i 2017, hun er linket og lenket til både store eien- dommer, et staselig slott, moteklær, spioner, sex og en verdensberømt politisk skandale. De mange bildene er glamorøse. Bronwen, som ung kvinne, er avbildet i ulike motemagasiner i haute couture – ofte med ulike hodeplagg. Men hvem er hun? De fleste linkene er nekrologer. Britene har tradisjon for å skrive bitende minneord i avisene, men de åpne kildene gir ikke noe utfyllende bilde.
Jeg tror det er navnet hennes som gjør at jeg likevel sier ja til å skrive. Det pussige navnet.
– Bronwen Astor
Bilde: NTB
————————————————————————————————————-
Dette er kun et utdrag fra magasinet. Les hele teksten i det nyeste nummeret av STREK.
Tekst skrevet av: Victoria Bø