Stakk hull på pornoblemmen

Noen har fortalt oss om sin dype pornoavhengighet for første gang.

Etter at de i september i fjor åpent omtalte sin tidligere pornobruk på et talkshow i Storsalen i Oslo, har Karl-Johan Kjøde (25) og Morten Eikli (21) hatt noen måneder med mange sterke reaksjoner og en hel del medieoppmerksomhet. Men de to virker forsont med stempelet det har gitt dem som eks-pornobrukere.

– Jeg hadde blogget om temaet en stund først, og fikk enormt mye treff og kommentarer. Da forsto jeg at dette temaet er altfor lite snakket om, sier Karl- Johan.

Tabutorsdag

Sammen med vennen Morten Eikli (21) tok han i fjor høst initiativ til talkshowet Tabutorsdag. Det er et forum der menn hver måned kan få innsikt i og diskutere tabubelagte tema. Porno var et klart førstevalg. På åpningsmøtet var de to svært åpne om sine egne historier. Begge fortalte om perioder med daglig bruk, og at de på det verste kunne droppe skole eller andre avtaler for å surfe på porno.

– Det påvirket ikke bare meg, men også forholdet til Gud, kona mi og andre kvinner, forteller Karl-Johan.

I etterkant av arrangementet er det blitt mange avisoppslag i riksdekkende medier, mest om Karl-Johan, som har hatt noe mer tid å vie til saken enn Morten. De to gikk i 2008 sammen med et par andre venner og dannet en «mannsgruppe» der de regelmessig møtes og snakker sammen, bekjenner synder og følger hverandre opp.

– Vi hadde en visjon om at det skulle bli noe større enn bare vår gruppe, og at det var mange andre temaer å ta opp som hang tett sammen med dette. Men jeg ville ikke gjøre noe slikt alene, forklarer Morten.

Karl-Johan hadde det på samme måte:

– Jeg savnet det å stå sammen med noen i dette. Noen å dele byrdene med når de kommer, men også å dele æren med når den kommer. Vi tror virkelig på at vi er sendt ut to og to.

Ros og rødme

Reaksjonene på Tabutorsdag og medieomtalen har vært omfattende.

– Noen har vært i dyp, dyp avhengighet og har kommet til oss for å fortelle noen om det for aller første gang. Så er det familie og venner som har rost oss for åpenheten. Men det har også vært venner og bekjente som har skammet seg over i det hele tatt å bli assosiert med temaet gjennom meg, sier Karl-Johan.

– Mer enn én gang har folk sagt at det var unødvendig og flaut å ta opp dette og snakke offentlig om det. Kanskje har de blitt overrumplet av sjokkeffekten, eller de synes det er litt sosialpornografisk.

– Det som har vært verst for meg, er alle de som er helt stille, sier Morten. Karl-Johan bekrefter at «dem er det mange av»:

– Overveldende mange kristne har sagt at «her har dere endelig satt fingeren på det». I Storsalen har det absolutt forløst porno som noe det er ok å snakke om. Også i mange andre miljøer har det plutselig blitt mulig å snakke om dette, ikke bare i egne gutteseminarer.

Bekjennelser

Men det som har gjort mest inntrykk på de to, er de som har kommet til dem med sine historier, både jenter og gutter og folk i alle aldre og posisjoner. Mange kristne ledere forteller om problemer med porno, men at de føler at fallhøyden ved å stå frem med dem er for stor.

– For å være ærlig, så blir jeg ikke så sjokkert lenger, sier Morten. – Jeg setter jo pris på tilliten og synes det er bra at de ønsker å bekjenne. Men det at folk har problemer med dette er ikke overraskende for meg.

Gjør inntrykk

– Vi har fått innblikk i en verden som nok er en sidegate for folk flest, sier Karl-Johan. – Men særlig i menighetene våre er det så viktig at vi kan snakke om dette og få tilbake frimodigheten på dette området. Noen historier gjør jo veldig inntrykk på meg. Folk har fortalt oss om sin avhengighet av homo-porno. Eldre har snakket ut om hvordan de gjennom et langt liv har latt sex-avhengighet ødelegge livet deres. Jenter og kvinner har delt fortvilelsen rundt en kjæreste eller en mann som er avhengig av porno. Jenter som selv sliter med porno sender jeg videre til andre kvinner – vi ser at porno i økende grad siktes inn mot jenter.

Morten viser til tall som forteller at en tredel av pornobrukerne er jenter.

– Dem skulle jeg ønske vi kunne nå inn til. For blant dem er det nok enda mer tabubelagt enn for oss. Der trengs det enda mer guts for å komme ut og bekjenne, sier Morten.

Sprengkraft

De to er på ingen måte overrasket over all medieoppmerksomheten.

– Jeg hadde faktisk ventet at det å si «kristen» og «porno» i samme setning har sprengkraft nok til å nå nasjonale medier, sier Karl-Johan. Nå får de to en jevn strøm av henvendelser om å stille opp i debatter, intervjuer, seminarer og til og med skolering av profesjonelle sjelesørgere som føler seg usikre overfor den store andelen av henvendelser om porno. Men foreløpig har de to rett og slett ikke tid og ressurser til å stille opp på alt, noe Karl-Johan er lei seg for.

– Det hadde for eksempel vært veldig ålreit å møte noen mennesker fra pornobransjen. Hvordan kom de dit? Hvordan ser de på sin rolle der? Jeg ville gjerne kjent mennesker, og ikke bare statistikker.

Nettet fjerner sperrer

Morten er sikker på at han aldri kunne ha gjort det han gjorde uten Internett. Før nettets tid ville noen før eller siden ville ha oppdaget det.

Karl-Johan er enig:

– Internett har forandret alt. Nå er alt bare et museklikk unna. Ingen trenger å få vite det. Og tenk, nå har vi også laptoper og iPhone … Men min generasjon blir iallfall den første som er oppmerksom på hva barna faktisk kan få tilgang til.

For det var rundt slutten av barneskolen at det begynte for de to. Begge fikk sitt første møte med porno gjennom vennegjengen. Men det som begynte som nysgjerrighet eller et forsøk på å passe inn i gjengen, fikk gradvis en større rolle.

– Etter hvert ble det en verden å flykte inn i, forteller Karl-Johan. – Hvis jeg var sint eller frustrert, var porno en «quick-fix». Der fikk jeg alltid viljen min. Selv om jeg ikke var bevisst på at det var slik det fungerte.

Begge tok et klarere kristent standpunkt sent i tenårene, og ble gradvis mer klar over at porno var galt. Karl-Johan fikk seg kjæreste da han var 17, og har fra begynnelsen av vært ærlig om problemet mot sin nåværende kone. Men så lenge han prøvde å bekjempe vanen alene, med ren viljestyrke, fortsatte han bare å falle.

– Jeg kom til et punkt der jeg innså: Dette klarer jeg bare ikke å overvinne alene.

Innsikten ledet ham til en lang natt med en dyp og grundig bekjennelse for en nær venn.

Også for Morten var det bekjennelsen, for hans del overfor sine kristne ledere, som ble vendepunktet. Han tok kontakt med Karl-Johan, og sammen med hver sin venn bestemte de seg for å starte mannsgruppen.

– Det er noe helt spesielt å kunne bekjenne alt som gjør at man føler seg dårlig, og likevel møte kjærlighet og nåde fra andre, sier Morten.

Karl-Johan legger til:

– Og for oss er jo porno bare en liten del av det vi har å ta tak i. Det er jo så mye annet å jobbe med, man blir ingen helgen av å slutte med porno!