En gang var jeg en dykker i et hav av ord, nå zapper jeg overflaten som en fyr på jetski.
Når et skarve e-postvarsel er nok til å avlede deg i 15 minutter fra den krevende oppgaven du egentlig holdt på med?
I denne artikkelen går Bente Kalsnes – teknofil journalist med base i Brussel – i klinsj med sine digitale fristelser.
Teknologielsker
Hvor mange ganger har vi ikke hørt at vi blir så mye mer effektive med ny teknologi? Hvor mye mer får vi ikke gjort når vi både kan svare på e-post, prate i telefon og gjøre ferdig den siste Excel-filen samtidig? All informasjonen vi trenger er bare et Google-søk unna. Og vi organiserer og systematiser dataene våre på så smarte måter at ny kunnskap åpenbarer seg. Men hvor mange ganger har vi ikke mistet konsentrasjonen av et pip, et pling, en vibrasjon?
Etter tretten år med intens bruk av internett og diverse kommunikasjonsdingser er det på tide å gjøre opp status for en teknologielsker som meg. Idet jeg skriver denne artikkelen, hører jeg på musikk via Spotify, har mobilen liggende ved siden av meg og får varslinger om nye e-poster via pop-up-vinduet til Google Notifier. For øyeblikket har jeg skrudd av chatte-funksjonen i Gmail og Skype, samt Twitter, den avhengighetsskapende minibloggetjenesten som gir oss 140 tegn til å fortelle om livet og tankene våre. Viljestyrke skal til for å styre unna alle fristelsene fra sosiale medier, og OBS, der kom en e-post fra en ukjent person som vil være med i nettverket mitt på LinkedIn. Hvor var jeg?
Jo. Det var dette med konsentrasjonen.
Konsentrasjon
Konsentrasjon er evnen til å fokusere på én ting mens man ignorerer andre. Det kan være å følge én samtale fremfor alle de andre som foregår i et rom. Konsentrasjon er noe du kan trene opp. Men den har også sine klare begrensninger. Forskere fra University of Illinois fant i 2007 ut at det tok opptil 15 minutter for en gruppe Microsoft- ansatte å gjenfinne tråden i en krevende arbeidsoppgave – å programmere, for eksempel – etter å ha blitt forstyrret av en e-post eller chattemelding. Ofte sjekket de nyhetene eller sportssidene eller svarte på andre eposter før de gikk tilbake til den opprinnelige arbeidsoppgaven.
– Jeg var overrasket over å se hvor lett folk ble distrahert og hvor lang tid det tok dem å komme tilbake til det de opprinnelig holdt på med, sa Microsoftforskeren Eric Horvitz til New York Times.
Forskerne mente de 15 minuttene gjenspeiler hvor lang tid det tar å reaktivere kognitive ressurser som forstyrrelsen satte på sidelinjen.
Forstyrrelsens pris
Nå vil jeg teste dette ut i praksis. Jeg tar på meg rollen som konsentrasjonsforstyrrer og ringer Thomas Hoff, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Idet telefonen ringer på hans kontor, sitter han fordypet i skrivearbeidet med artikkelen «On the Validity of M-SWOT for Innovation Climate Development».
– Jo mer komplekse oppgaver du holder på med idet du blir forstyrret, jo lengre tid tar det før du kommer inn i dem igjen, sier Hoff.
Vår telefonsamtale har en høy transaksjonskostnad, det vil si at det vil ta flere minutter før han er tilbake i artikkelmodus igjen etter at intervjuet er ferdig. For å finne den gode konsentrasjonen bør han «frigjøre seg fra verden», som han sier; lukke døren, slå av e-postvarsling og mobil. Sette på musikk. For Hoff virker visse typer musikk skjerpende på konsentrasjonen. Helst hører han på Café del Mar, som er uten forstyrrende vokal.
BlackBerry-presidenten
En pipende og vibrerende telefon kan til og med vippe en president ut av balanse. USA har en president som er avhengig av sin BlackBerry – smarttelefonen som også blir kalt CrackBerry, etter det kraftige narkotiske stoffet crack. Barack Obamas bekymring var derfor stor da det lenge så ut til at han ikke fikk bruke smarttelefonen i Det hvite hus – av juridiske og sikkerhetsmessige årsaker. Andre lurte heller på hvor smart det var å la konsentrasjonstyven BlackBerry ha fast følge med verdens mektigste mann. «Will the BlackBerry Sink the Presidency? », undret nyhetsmagasinet Newsweek.
Men noen måneder senere kunne både Obama og mange teknologisympatisører puste lettet ut. Da ble det kjent at Obama var klarert som USAs første BlackBerry-president. Multitaskeren Obama lovte på sin side å slå av smarttelefonen oftere enn før. Nå skulle han primært bruke den til å holde kontakt med venner og familie. Rett og slett for å konsentrere seg bedre.
Åpen for forstyrrelser
Klarer vi å konsentrere oss lenge nok til å få gjort det vi skal? For både «multitasking» – å gjøre mange ting på en gang – og den digitale tilgjengeligheten har sine baksider. Og med alle de nye kommunikasjonskanalene er vi alltid «på», tilgjengelig for forstyrrelser og avbrudd.
Multitaskingens skyggeside er jo nettopp at vi gjør så mange ting samtidig, uten å bli ferdig med det vi absolutt bør bli ferdig med. Selv om hjernen er et kognitivt kraftsenter og er ekstremt tilpasningsdyktig, viser forskning at hjernen sliter med å konsentrere seg om mer enn en ting på en gang. For ikke å si fire. Multitasking svekker evnen til å håndtere informasjon, det forsinker deg og øker sjansen for å gjøre feil, hevder David E. Meyer, som forsker på kognitive prosesser ved University of Michigan.
Det som avgjør hvor godt man klarer å håndtere mange gjøremål samtidig er hva slags oppgaver man jobber med, påpeker Meyer. Å svare på en e-post mens man lytter til musikk er fullstendig overkommelig for de fleste. Noen annet er å svare på en SMS og følge med på togsignaler.
I fjor kunne vi lese i Nettavisen at en SMS faktisk tok livet av 25 mennesker. Togføreren unnlot å stoppe på rødt lys i Los Angeles. Det viste seg at han, bare 22 sekunder før krasjet, hadde sendt en SMS. Etter ulykken har det blitt forbudt for togførere å sende tekstmeldinger i arbeidstiden.
Enkelte oppgaver er så konsentrasjonskrevende at toleransen for forstyrrelser er lik null. Psykologen Deborah Boehm- Davis ved George Mason University i USA har funnet ut at piloter som blir forstyrret i forberedelsene før takeoff, lettere glemmer et punkt på sjekklisten i innhentingsfasen etter forstyrrelsen. Flyulykken i Madrid i fjor, der 153 mennesker døde i en styrt i takeoff-fasen, skyldtes trolig at pilotene ble utsatt for en forstyrrelse.
Bygg en brannmur
En hel industri har vokst frem rundt forbedring av produktivitet og konsentrasjonsevne i de digitale forstyrrelsenes tid. Lifehacker er både en nettside og en bok som skal guide oss til å jobbe smartere, raskere og bedre. «Bruk mer tid på å få ting gjort fremfor å rote med datamaskinen » er slagordet. Lifehacker skal hjelpe deg med å bygge en «brannmur» rundt oppmerksomheten. Ifølge en studie gjennomført av informatikkprofessor Gloria Mark ved University of California, ble arbeidere ved to high-tech-bedrifter hun kartla i gjennomsnitt forstyrret hvert 11. minutt i arbeidsdagens løp. IT-spesialistene ble avbrutt hvert fjerde minutt.
På en helt vanlig arbeidsdag, torsdag 14. mai 2009, fikk jeg 57 e-poster (ingen av disse var spam, vel å merke). Hadde jeg sjekket hver e-post når den landet i innboksen min, hadde jeg knapt fått gjort annet. Å logge ut er like viktig som å logge inn for å beherske den digitale kommunikasjonshverdagen.
Innimellom setter jeg meg på en kafé uten trådløst internett for å skrive. Ikke e-post og Twitter og Facebook og digitale bokmerker og nyhetsoppdateringer. Bare kafégjester som prater om ting jeg ikke kan høre fordi jeg lytter til musikk mens jeg skriver.
Thomas Hoff formulerer det som et råd til teknoelskere som meg: Reduser kompleksiteten!
Han forklarer ved å utsette meg for en liten test.
– Har du hørt om George Millers «5 pluss-minus 2-teorien»?, spør han. –
Nei, nøler jeg, før jeg blir bedt om å gjenta tallene han ramser opp. Jeg gjentar de fem sifrene og får beskjed om å gjøre det samme en gang til. Mens han ramser opp ni tall, plinger det i innboksen min, og øynene mine glir over en Simpsonartikkel jeg har hengende på veggen. Plong. Jeg fikk ikke med meg tallene. Jeg føler meg like smart som Homer Simpson, tegneseriefiguren som tenker på dansende apekatter når noen snakker til ham.
Magiske syv
– Ifølge Millers teori er syv det magiske tallet. Han hevdet at hukommelseskapasiteten til ungdommer var på rundt syv elementer, uavhengig av om disse elementene var tall, bokstaver, ord eller noe annet. Vi har begrenset kapasitet for hva vi kan ha i hodet til enhver tid, sier Hoff. Multitasking er altså ikke er så enkelt som særlig jenter og Tårnfrid skal ha det til.
Twitter-romanen
Konsentrasjonsevne handler ikke bare om fokus, men også om utholdenhet. Klarer vi egentlig å konsentrere oss lenge nok til å lese en bok? Eller har kommunikasjonsteknologien tatt fra oss evnen til dyplesning? I Japan selger mobil-romaner godt. Eller foretrekker du å lese romaner i Twitter-format, ørsmå 140 tegn i slengen? Penguin Books har i det siste prøvd seg på Twitter-noveller – med varierende hell.
I det amerikanske magasinet Atlantic Monthly skapte Nicolas Carr i fjor stort oppstuss med artikkelen «Is Google Making Us Stupid?» Carr er teknologiskribent og forfatter. Han har hatt enorme fordeler av internett som research-verktøy, men satte et stort spørsmålstegn ved hva internett gjør med hjernene våre. Det brukte å være enkelt å fordype seg i en bok eller en lang artikkel – før. Nå mister han tråden etter to-tre sider. «Dyplesingen som pleide å komme så naturlig har blitt en kamp,» skrev Carr og skyldte på nettlesingen, hvor han hoppet fra lenke til lenke, samtidig som han svarte på e-poster, så en video på YouTube og lyttet til podcaster.
Men det var ikke bare mangelen på mental utholdenhet som plaget Carr. Han bet seg også merke i hvordan han hadde forandret måten å håndtere informasjon på, inspirert av nettet. «Hjernen min forventer nå å ta inn informasjon på måten internett distribuerer den på: i en jevn strøm av bevegelige partikler. En gang var jeg en dykker i et hav av ord, nå zapper jeg overflaten som en fyr på jetski.»
Drømmen om eBoken
Jeg står også på jetski og leser en stort mengde med nettartikler. Jeg blogger hver dag. Med årene har tastaturet blitt en naturlig forlengelse av lesemåten min. Når jeg nå leser en bok, slår det meg at jeg får lyst til å klikke på et ord og bli tatt videre til mer informasjon om akkurat det uttrykket, den historien eller den organisasjonen. Ofte drømmer jeg om å ha Wikipedia eller Google-vinduet i papirboka mi; jeg er på nippet til å lukke boka for å søke videre på Mac’en. (Det er mulig Kindle, Amazons elektroniske lesebrett, blir min løsning.) Jeg har alltid lest bøker med en penn tilgjengelig, klar for understreking eller notater i margen. Nå for tiden savner jeg alle de digitale verktøyene når jeg for en sjelden gangs skyld sitter innerst i sofakroken og skal sluke noen sider. Er jeg i ferd med å gå fra å være en boksluker til en skumleser?
Mellom: Blokkere Facebook?
Teknologioptimist som jeg er, så tror jeg likevel dette ordner seg. Bare jeg husker å slå på min personlige brannmur og beskytte meg fra alle plingene og de digitale fristelsene. Lifehacker- forfatter Gina Trapini råder oss til å sjekke e-post maks tre ganger om dagen, siden «e-post er vår tids narkotika». Dersom viljestyrken er svak og vi gjentatte ganger avbryter arbeidet for å sjekke sportssidene, Facebook eller Twitter, så kan vi rett og slett bruke programvare for å blokkere sidene med tidsinnstillinger – for å få jobben gjort. Om vi beskytter oss fra teknologien eller oss selv, er et definisjonsspørsmål.
En annen ting jeg ønsker å beskytte meg mot er tvirrende leger. Jeg ble alt annet enn betrygget da jeg i februar leste at kirurger fra Detroit hadde begynt å sende Twitter-meldinger under operasjoner. «Gosj, denne er stor,» skrev en av legene om en svulst han jobbet med å fjerne. Leger bør ha fingrene på skalpellen, ikke på tastaturet!