I juni lanserte en flokk grånende nonner sitt nye milliardfond for grønne investeringer i New York.
Lanseringen er blant de mange overraskelsene i skredet av initiativer som i dag sender penger på grønne veier, kloden over. De som i dag har kapital å investere, «belønner fornybar energi, men fordømmer olje og gass», skrev finansredaktør Terje Erikstad i Dagens Næringsliv i september.
Og nonnénes ene milliard blir liten, målt mot kjempen på området: Initiativet Climate Action 100+. Her har 500 investorer som forvalter til sammen 47 000 milliarder dollar (grovt regnet 40 norske oljefond) gått sammen i en pressgruppe for å få klimafarlige selskaper til å endre kurs, ikke minst av økonomiske grunner. Det tok kun tre år å mobilisere den kolossale potten Climate Action sitter på, og som den blant annet har bak seg i dialogen med norske Equinor.
Flykter fra olje
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets kaller bølgen en «ekstrem forskyvning» i pengestrømmene i verden. Markedet overtar der politikerne har somlet, sier han.
– Investorene flykter fra olje, gass og kull, mens selskaper innen sol, vind og hydrogen får penger kastet etter seg. Og pandemien har ikke bremset fenomenet, kanskje tvert imot.
Målt i aksjepris er bølgen nå vel så kraftig som under IT-boblen før årtusenskiftet, i alle fall i Norden, sier han.
Aksjemarkedet gir jevnt over langt høyere avkastning enn å sette penger i bank. Men der oljeaksjer tidligere har gitt høy, sikker og langsiktig avkastning, overskygges de nå av tapsrisiko og klimafrykt. De er rett og slett blitt upopulære, sier Andreassen.
– Investorene vet at fossilindustrien er døende. De vil putte pengene i bransjer som har fremtiden for seg. Det er feil å tro at kapitalister flest ikke har skrupler eller føler samfunnsansvar. De har da også barn og barnebarn – kanskje klimastreikende barn. Disse skal leve med klimaskadene. Som Sting sang på 80-tallet: «The Russians love their children too.»
Men «har du mage til det», sier sjef-øknomen, er det fortsatt store, kjappe gevinster å hente i oljeaksjer.
Skiller ut det grønne
For å slippe unna «uren»-stemplet olje-industrien pådrar seg, snur folk som Kjell Inge Røkke seg nå kjapt, påpeker Andreassen. Røkke eier Aker Solutions, et etablert og oljedominert selskap. I august skilte han ut delen av Aker som jobber med fangst av CO2-utslipp i et eget selskap: Aker Carbon Capture. -Siden da har aksjene hos nykommeren vært en rakett, på bare to måneder økte prisen med 1,70 kroner til over 10 kroner per aksje (6. oktober 2020). Også Akers andre grønne baby, Aker Off-shore Wind Holding, har hatt en eventyrlig oppgang (240 prosent) på børsen siden i sommer.
«Ullen tenkning»
Men også den grønne given har sine skavanker. Mange selskaper fristes til å gjøre seg grønnere enn de i realiteten er, de driver med såkalt greenwashing. Pålitelige og standardiserte indikatorer er mangelvare, påpeker magasinet The Economist i sin vurdering av fenomenet. Magasinet mener bølgen preges av «ullen tenkning», og av investorer med overdreven tro på sin makt til å kutte utslipp. Globale fondsforvaltere kan ikke øve direkte press på statlige kinesiske kullkraftverk eller oljeprodusenter i Midtøsten, heter det i en lederartikkel fra juni.
Ja, mange grønne investorer kommer til å gå på en smell, sier Harald Magne Andreassen.
– Slik gikk det jo også under IT-boblen for 20 år siden. Men uansett vil virkningene av den voldsomme satsingen holde seg lenge, påpeker han.
Mange i den nye skaren av grønne investorer satser defensivt – for eksempel at pengene ikke skal investeres i olje eller kull. Andre er mer offensive. De vil investere i løsninger og satser på såkalt impact investing.
Nonner og kapitalister
Et eksempel på det siste er flokken bak det nye Climate Solution Funds. De er ledere for til sammen 3500 dominikanersøstre i USA, fordelt på 16 ulike grener eller kongregasjoner. Kapitalen de nå satser, kommer fra mange bekker små: Inntekter nonnene har fra sine aktiviteter (som hoper seg opp fordi de lever under fattigdomsløfte), gaver gitt til deres klostre og institusjoner, pluss fondsmidler de har spart opp til helsehjelp og pensjon.
– Vi bringer våre penger til finansmarkedet for å bekjempe klimakrisen, heter det i pressemeldingen fra lanseringen i sommer. – Vi er dypt bekymret for krenkelsen av Guds skaperverk og for menneskene som lider under klimaendringene, skrev det.
Pilotprosjektet startet i 2018. Da inngikk nonnene et samarbeid med den verdenskjente investeringsbanken Morgan & Stanley, og la 46 millioner dollar (rundt 400 millioner kroner) på bordet. Det var basiskapitalen. Siden da har andre og mer verdslige aktører kastet seg på ideen. Da fondet offisielt ble lansert i juni 2020, målte det 130 millioner dollar, tilsvarende over 1,1 milliarder kroner.
Søstrene sier de grunnla fondet ikke minst fordi de mente noe manglet i mylderet av grønne investeringsfonds: Et fond som brukte FNs 17 bærekraftsmål som målestokk. Det skulle kunne finansiere lønnsomme, fattigdomsbekjempende tiltak og gründervirksomhet – ikke minst til fordel for kvinner i Sør og andre som rammes særlig hardt av ekstremvær og klimaskader.
Nå arbeider søstrene og partnerne i Morgan & Stanley med å identifisere selskaper som gir maksimal måloppnåelse for hver dollar. Aktuelle eksempler er fornybar energi til samfunn i Afrika sør for Sahara og minibedrifter som sysselsetter kvinner i India. Et annet eksempel er utvikling av lette paller i resirkulert plast som kan brukes under varefrakt til sjøs – pallene vil redusere skipenes klimautslipp.
Driverne i skiftet er mange. Her er noen av dem.
Stagget ny rullebane på Heathrow: I februar parkerte lagmannsretten i London den britiske regjeringens planer om en ny, tredje rullebane på Heathrow. Regjeringen hadde ikke klart å vise at utbyggingen kunne skje uten at Storbritannia bryter sine forpliktelser i Parisavtalen. Dermed har Parisavtalen for første gang fått rettslig gjennomslag, og formørket utsiktene for flyindustrien.
Norske elbiler, global gevinst: Norges politiske storsatsing på elbiler har utløst et bonanza i Norge, der ti prosent av bilparken nå går på strøm. En av følgene er et globalt prisras på 90 prosent for litiumbatterier, «motoren» i slike biler. Dette prisraset senker terskelen for elbilkjøp over hele verden. Konsulentselskapet DNV GL har regnet ut at den norske politikken vil spare klimaet for 400 millioner tonn CO2 i perioden 2010 til 2050. Det er ti ganger mer enn Norges samlede årlige utslipp av CO2.
Solenergi billigst: Prisene på strøm laget via solenergi har vært i fritt fall det siste tiåret. I 2009 kostet solstrømmen 360 dollar per megawatt. I 2019 var den nede i 40 dollar. En lignende, men ikke like bratt kurve tegner seg for vindkraft (se graf). I land som ikke har et høyt utviklet strømnett, er sol og vind blitt den desidert billigste måten å skaffe strøm på (se graf).
Høyst lønnsomt: Hver dollar investert i fornybar energi vil i tiårene fremover kaste av seg tre til åtte dollar, hevdet The International Renewable Energy Agency i en rapport lansert i april i år. Den har sammenlignet et business-as-usual-scenario fram mot år 2050 med et Scenario 2, der investeringene i fornybar energi akselereres kraftig og all fossil energi fases ut. Det globale BNP, summen av verdens varer og tjenester per år, vil styrke seg med rundt 100 000 milliarder dollar, sammenlignet med det første scenariet. Antallet nye jobber som skapes, vil være fire ganger så høy under Scenario 2, heter det.
Hydrogen er hot: Gassen hydrogen skapes ved å splitte bestanddelene i vann, hydrogen og oksygen. «Splitten» krever mye energi, men kan utføres med for eksempel solenergi. Gassen som oppstår, brenner utslippsfritt og er minst like potent som bensin, diesel eller naturgass. Såkalt «grønt hydrogen» har en egen fordel. Det kan også brukes i stål- og sementproduksjon, der det er ekstra krevende å erstatte olje, gass og kull. Det siste året har selskaper som er kyndige innen hydrogen, som norske Nel, fått en voldsom oppsving.
Kraftige grønne deals: Som en del av EUs nye grønne pakke mot 2030 er det varslet investeringer i 100 milliarder dollar-klassen på fornybar energi. Og vinner Joe Biden presidentvalget, har han og demokratene varslet en massiv satsing på grønn energi – 2 000 milliarder dollar, tilsvarende to norske oljefond.
Men også grønne bølger kan kollapse.
– Hva må i så fall slå feil, Andreassen?
– Hvis fornybarteknologien viser seg å ikke funke, vil bølgen kunne legge seg igjen. Den vil også kunne dale hvis politikerne ikke følger opp med reguleringer, for eksempel karbonavgifter. Og til syvende og sist: Hvis klimavitenskapen viser seg å være helt feil.– Men en kollaps har nå alt i alt mange odds mot seg, sier Andreassen.
