Nonner av et helt spesielt kaliber

Rykende hagle

– Ofte blir jeg sittende og lure …, sier søster Judy Byron, der vi benker oss i det dunkle, rosahvite kapellet i Interchurch Center på Manhattan. – … på hva i all verden det var som fikk meg til å våge dette?

Selv en sped stemme som hennes gir gjenlyd her inne.

– Da jeg var nybakt nonne og lærer, den gangen på 60-tallet, hadde jeg sett for meg et rutineliv, dager og år i pendelgang over gårdsplassen mellom klosteret og skolestua. Og så ble det altså investor-aktivisme …

Anno 2019 går hun ikke lenger i sort-hvit dominikanerdrakt. Den la ordensgrenen fra seg etter andre vatikankonsil på 1960-tallet. I 2019 har hun rukket å bli en profilert investor – og hat-objekt – i den høyspente striden om gun control i USA.

I det betente klimaet etter skolemassakren i Parkland, Florida i fjor, har hun og hennes medsøstre klart å få tunge investorer med på laget. Med aksjer kjøpt for pensjonspengene sine presser de våpenprodusenter som Smith & Wesson og Sturm Ruger til å bli en del av løsningen på draps-epidemien.

 

 

Slik mange nordmenn ikke glemmer hvor de var da Utøya-tragedien skyllet over dem, glemmer ikke søster Judy Byron hvor hun var den 20. april 1999.

– Det var i skolens påskeferie, jeg satt hjemme, TV-en sto på … Så fikk jeg det rett inn i stua, skytingen ved Columbine High School i Colorado.

Hun skutter seg.

To unggutter, 17 og 18 år gamle, hadde gjort skolens kantine og bibliotek til live-scene for voldsfantasiene sine. Nå gikk de berserk med halvautomatiske rifler og pistoler, våpen de var for unge til å kjøpe. 12 medstudenter og en lærer lå døde tilbake, 24 andre ble også skutt, men kom fra det med livet.

 

Jevn strøm

Årene gikk, med skoleskytinger som Virginia Tech (33 døde) Santana High School (2 døde), og flere til.1 De var likevel bare bølgetoppene i den jevne strømmen av skyteepisoder som utgjør hverdagen i USA. I snitt tar skytevåpen livet av 109 amerikanere hver eneste dag.2

Deler av befolkningen er væpnet til tennene, for ikke å si nattbordsskuffen. USA har 4,3 prosent av verdens befolkning, men besitter hele 40 prosent av verdens skytevåpen, ifølge statistikkene. I forhold til folketallet ligger antallet drap begått med revolvere, pistoler og geværer 18 ganger høyere i USA enn i land som Danmark, Frankrike og Nederland.

Småfolk helt ned i fire-femårsalderen finner ladde revolvere i ulåste skuffer og hyller hjemme, og fikler fatalt med avtrekkeren. Årlig tar skytevåpen livet av 1300 barn i USA, de fleste i drapssaker; for afroamerikanske barn er våpenvold den fremste dødsårsaken, vanligere enn trafikkulykker. Bare i 2017 var over fire prosent av alle barn mellom 1 og 17 år vitne til en voldelig skyteepisode.3

 

«En skytemann er løs»

Tett før jul i 2012 inntraff Sandy Hook. 20 år gamle Adam Lanza skyter seg inn låste dører i barneskolen i Newtown, Connecticut, og gjør skolens klasserom, fulle av 6– og 7-åringer, til en slagmark. 27 døde, de fleste av dem barn.

Våpenet var en Bushmaster XM15-E2S, nokså likt et av standardvåpnene i den amerikanske hæren. Riflen – og ti magasiner, hvert med 30 patroner – hadde han plukket med seg hjemmefra, etter å ha skutt våpenets eier, sin 52 år gamle mor.

– Som mangeårig lærer og rektor var det vanskelig å ikke leve meg inn i de scenene, sier Judy Byron. Hun så for seg rekkene av små barnekropper hun selv hadde hatt ansvar for.

– De var førsteklassinger! Jeg tenkte: Hvis ikke dette endrer noe, så vil det aldri skje! … Og så vet vi hvordan det gikk. Sandy Hook ble ikke noe vendepukt. Noen stater skjerpet sine våpenlover, men masseskytingene, de fortsatte, og ble bare enda mer dødelige.

Den 77 år gamle nonnen tilhører en orden som er kjent for å forkynne fred og rettferdighet, ofte mest i handling. Hun er lavmælt, virker nesten sky der hun sitter i kapellet. Men det glimter av stål i blikket hun møter deg med.

– Jeg har det jo også tett på, privat. Øvelser av typen «Alarm! Skoleskyting pågår» ble et fast innslag på mange skoler. Min niese forteller meg hvordan hennes førsteklassing, Robert, rystet som et aspeløv under slike øvelser, der de skal forestille seg at en «skytemann» er løs på skolen.

 


Les hele artikkelen i STREK nummer 3/2019.
Vil du bestille et prøvenummer eller bli abonnent? Klikk her.