Sosiale medier er fantastisk. Det vet vi. Sosiale medier gir oss muligheten til å holde kontakten med venner som bor langt unna, vi kan for eksempel få vite at ungdomsskolekameraten vi aldri treffer lenger, har fått sitt tredje barn. Vi får høre at den nye hårfargen kler oss, eller at debattinnlegget vårt traff spikeren på hodet. På bare ett minutt kan vi dele både de tyngste sorger og de største gleder med alle vi har behov for å nå, og vi kan koble av etter en strevsom dag ved å scrolle bort en halvtime. Ja, sosiale medier er fantastisk.
Men når det er sagt, er det på tide å stille noen spørsmål: Hvordan former sosiale medier oss som mennesker? Og har vi som kristne grunn til å være kritiske til den verdenen, det menneskesynet og det selvbildet tjenester som Facebook og Instagram skaper?
Følelser til salgs.
For å forstå sosiale medier og hvordan de former oss, er følelsene våre selve nøkkelen. Sosiale medier lever av følelsene våre. Foran skjermen bruker vi mest tid på det som vekker de sterkeste følelsene i oss, og det er nettopp denne tiden selskapene bak de sosiale plattformene selger videre til sine kunder. Kundene består i sin tur av bedrifter, organisasjoner og andre aktører som vil påvirke hvordan vi bruker pengene våre, hvordan vi ser på verden og kanskje til og med hvordan vi stemmer. Sosiale medier lever altså av å vekke sterke følelser i oss. Det er dette som er forretningsideen. «Hvis noe er gratis, så er det du som er produktet», det stemmer med andre ord også her. Når sosiale medier får mennesker til å føle seg usikre, misunnelige, sinte, trygge, verdsatt, underholdt, frustrerte eller motløse, er ikke dette bare en bieffekt – det er disse følelsene som utgjør varen som blir solgt.
Denne og flere andre påstander om sosiale mediers logikk i denne artikkelen har jeg hentet fra Jaron Laniers bok Ten Arguments for Deleting Your Social Media Accounts Right Now (2018).
…