Mangelfull guide til etisk labyrint

Som leser av Strek i over ti år har jeg oppfattet dette som et magasin med en tydelig og skarp profil når det gjelder å løfte frem samfunnsaktuelle temaer som bl.a. forbruk, miljø, solidaritet og etikk. Dette gjøres på en nyansert måte som fremmer både refleksjon og bevisstgjøring. Jeg må ærlig innrømme at jeg derfor ble ganske skuffet etter å ha lest artikkelen «Kjødets gjerninger» …

Som leser av Strek i over ti år har jeg oppfattet dette som et magasin med en tydelig og skarp profil når det gjelder å løfte frem samfunnsaktuelle temaer som bl.a. forbruk, miljø, solidaritet og etikk. Dette gjøres på en nyansert måte som fremmer både refleksjon og bevisstgjøring. Jeg må ærlig innrømme at jeg derfor ble ganske skuffet etter å ha lest artikkelen «Kjødets gjerninger» i Strek 01/2020. Den handler kort fortalt om hvorvidt man bør droppe å spise kjøtt av etiske grunner, særlig med hensyn til klima og litt med tanke på helse. Artikkelen blir presentert som en «guide til den etiske labyrinten». La meg presiere at jeg syns det er bra og viktig at dette tas opp i Strek. Det er en så klar sammenheng mellom klimagassutslipp og kjøttproduksjon, og konsekvensene av klimautfordringene rammer hardt. Vi står ovenfor en klimakrise, og det et å løfte frem etiske spørsmål er høyst aktuelt og relevant. Hva kan vi gjøre med vårt eget forbruk som er håndgripelig, for å få til endring?

Men – når det først er snakk om hvorvidt en skal vurdere å droppe kjøttforbruk av etiske grunner, er det noen sider av denne saken som ikke en gang ble nevnt, som er vel så viktige å ta opp. Jeg mener denne etiske guiden skaper forvirring og blir mangelfull ved at den utelukker noen perspektiver, samt hvordan enkelte fakta blir presentert. Det påpekes at at det er viktig å ha flere tanker i hodet på en gang, for å være sikker på å gjøre det riktige. Det er jeg helt enig i, men samtidig ser en her bort fra helheten. Jeg vil derfor legge til et par perspektiver som jeg mener også er viktig å snakke om i denne sammenheng.

1) Dyrene blir glemt

Det er svært vanskelig å snakke om en etisk guide til kjøtt uten å snakke om hvordan dyrene blir behandlet før de blir til det vi kaller for mat. I artikkelen nevnes det i en bisetning at det er bedre å kjøpe norsk kjøtt fordi Norge har bedre dyrevelferd. Men hvordan står egentlig det til med dyrevelferden her til lands – og hva vet vi om de faktiske forholdene som dyrene i kjøttindustrien lever under? Reklamebilder med lykkelige beitedyr på norske grønne enger er dessverre ikke representativt. I Dyrevernsalliansens rapport «Norge – verdens beste dyrevelferd?» kom det frem at Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland kommer bedre ut enn Norge. Kriteriene omfatter bevegelsesfrihet, tilgang til uteområder og underlag innendørs.(1) Sveits kan også trekkes frem som et foregangsland som var tidlig ute med strengere regelverk.(2) Noen kriterier vil være vanskelig å måle, og derfor er det også relevant å se hva lovverket sier om vern om dyr, og ikke minst og hvordan lovverket følges opp i praksis, samt hvordan brudd og avvik sanksjoneres. I Dyrevelferdsloven står det blant annet at dyr skal «holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd».(3) I Norge får 97 prosent av alle landbruksdyr aldri være ute i frisk luft, men sperres inne i store haller og lever trangt på betonggulv.(4) Griser og fjørfe er mindre klimabelastende enn storfe, men samtidig de landbruksdyrene som holdes mest skjult og som lider mest.(5) I griseindustrien holdes slaktegriser på betongbinger som ikke er større 0,8 kvadratmeter.(6) Det er helt vanlig praksis at griser gasses ihjel med CO2 før slakt, enda det er en svært smertefull og og stressende metode.(7) Kyr kan bli over 20 år gamle, men får leve i gjennomsnitt fire år før de sendes til slakt, da de ikke lenger er produktive nok for melkeindustrien.(8) De kan også holdes inne så lenge som ti måneder i strekk.(9) Kalver fratas samværet med moren sin få døgn etter fødsel, gjerne så tidlig som det første levedøgnet, fordi vi skal ha melka deres.(10) Det er svært vanlig at kyllinger har problemer med å reise seg fordi de vokser i en ekstrem fart, og svært mange dør før de kommer til slakteriet.(11) I eggindustrien er det helt vanlig praksis at levende hannkyllinger kvernes til døde kort tid etter fødsel fordi de er unyttige med tanke på eggproduksjonen.(12) Det finnes mange studier som viser at disse dyrene har et rikt følelsesliv, de er empatiske og smarte, og de kan føle smerte og sorg.(13) Dyrene tynes fordi det er det mest effektivt for det systemet de er en del av, der utøvelse av systematisk vold er er heller ikke uvanlig.(14) De aller fleste vil være enig i at dyremishandling er moralsk galt, men er helt uvitende om industridyrenes tilstand og hva man faktisk er med på å støtte gjennom forbruk av nettopp kjøtt. Markedsføring i kjøttindustrien fornekter faktum når dette bringes frem i mediene.(15) Det finnes mange etiske spørsmål rundt hvordan dyrene blir behandlet i denne industrien. Derfor bør ikke dette utelukkes når man snakker om etikk.

2) Plantebaserte alternativer – ikke en mulighet?

I artikkelen legges for- og motargumentene til et kjøttkonsum frem på en slik måte at det får meg til å undre: Er det virkelig slik at vi forbrukere for en hver pris må holde fast på det å spise kjøtt? Det kan nesten virke slik – her fremstår ikke plantebaserte alternativer til kjøtt som en mulighet. Det er underlig at dette ikke nevnes, for markedet for plantebaserte produkter øker stadig.(16) I dag finnes det blant annet veganske og vegetariske pølser, burgere, pålegg, etc. som har en smak og konsistens som kan være så lik kjøtt at det kan være vanskelig å kjenne forskjell. De er næringsrike, smakfulle, har et høyt proteininnhold og de gagner både klima, helsa og dyrene.(17) Hvis det først oppfordres til å spise mindre kjøtt, hvorfor ikke da presentere hvilke gode alternativer som finnes på markedet? Kjøttproduksjon vil alltid ha høyere klimautslipp, uansett hvor nært eller langt unna den produseres. Faktisk.no gjorde desember i fjor en nærmere faktasjekk på hva som var mest klimavennlig av norskprodusert kjøtt og importert plantebasert burger. Sistnevnte vant.(18)

3) Omstridt overprøving av EAT-Lancet rapporten

Kostholdsrådene vi finner i EAT Lancet-rapporten om å redusere inntak av rødt kjøtt og spise mer plantebasert er det fra flere studier en bred faglig enighet om, og støttes blant annet av WHO. Likevel dysses denne oppsummerte kunnskapen ned i artikkelen. Blant annet vises det til sprikende konklusjoner fra en studie der hensikten var å overprøve denne rapporten. Det refereres til artikler fra Annals of Internal Medicine som anbefaler at vi kan fortsette å spise som vi gjør i dag fordi kreftrisikoen er usikker. I overprøvingen ble det tatt i bruk omstridte metoder og er blitt kraftig kritisert.(19) At den i tillegg er finansiert av kjøttindustrien og deres markedsføringsorganer, vil dermed understreke at funnene i overprøvingen utvilsomt vil være til kjøttbransjens vinning.(20) Dette fremstår ikke helt uproblematisk, med tanke på kildekritikk og forskningsetikk.

Etisk refleksjon skaper bevisstgjøring.

Det er meget bekymringsfullt hvis mange av Strek sine lesere i god tro vil fortsette med sine vaner som inkluderer et normalt kjøttinntak, uten å videre reflektere over de etiske sidene av det. Artikkelen tar for seg konvensjonell produksjon, men jeg har inntrykk av at Strek generelt fronter verdier som f.eks økologi, kortreisthet, bærekraft og småskala-produksjon – nesten som om dette skulle vært normalen. I samme utgave skrives det om distribuering av overskuddsmat, selvdyrking og om økoaktivisme, som er veldig spennende temaer. Jeg mener det vil være uheldig om disse verdiene og idealisme også assosieres med dagens kjøttindustri- og forbruk i Norge. Slike assosiasjoner kan lett føre til forvirring. Talspersoner fra Naturvernforbundet og Framtiden i Våre Hender fikk uttale seg noe kritisk mot kjøttkonsum på grunnlag av klimahensyn. Helhetlig sitter jeg likevel igjen med en nokså ensidig vinkling, der uttalelser fra personer som støtter kjøttindustrien, ser ut til å veie tyngre.

Når det argumenteres for å spise mindre kjøtt, eller droppe det helt – er dyrevelferd et mindre viktig argument enn spørsmålet om klima? Eller kan en ha flere tanker i hodet samtidig, og gjøre valg som gagner begge? Jeg mener begge deler er viktige og at det ene ikke behøver å utelukke det andre. «Vi kan jo ikke tenke på det», er et utsagn jeg noen ganger får høre i denne sammenheng. Vil ikke det være inkonsekvent, å ikke ville la seg informere og opplyse om hvor maten vi spiser kommer fra? Både med tanke på at vi forbrukere får mer innsikt i hvilke lidelser dyrene går gjennom for å bli det vi kaller for mat, og får mer innsikt i sammenhengen mellom klimagassutslipp grunnet kjøttproduksjon.

Jeg stusser over at de plantebaserte alternativene ikke nevnes når det her snakkes om klimavennlighet som det viktigste etiske argumentet. Hvor nødvendig er det å spise kjøtt, når det finnes andre fullverdige og klimavennlige alternativer? Er det ikke opptil hver enkelt hva en velger å legge på tallerkenen sin og fyller kroppen sin med? Kanskje, kan en si, men med tanke på hva livsstilssykdommer og alvorlige helseutfordringer koster samfunnet av ressurser, er det spørsmål som er verdt å stille.

I en slags konklusjon i artikkelen sies det at det eneste som er helt sikkert i kjøttdebatten er at ingenting er sikkert,og at debatten er blitt veldig polarisert. Min oppfatning er at artikkelen trolig blir et bidrag til å skape mer forvirring rundt etiske spørsmål. Et tydelig standpunkt dysses ned og dyrene forblir de store taperne.

Kamilla Kvamme, Oslo


1 https://dyrevern.no/landbruksdyr/ny-rapport-norge-verdens-beste-dyrevelferd/

2 https://landbruksdyr.no/fakta/lovverk-andre-land/

3 Loven om dyrevelferd (2009) §23 

4 https://www.norunhaugen.no/dyrene-som-aldri-far-vaere-ute/

5 https://forskning.no/ny-klima-mat-og-helse/dropp-storfekjott-om-du-vil-spise-klimavennlig/294368

6 Forskrift om hold av gris (2003) § 26

7 https://www.nationen.no/landbruk/animalia-skal-undersoke-gassbedoving-av-griser/

8 https://medlem.tine.no/aktuelt/nyheter/hk-statistikker/_attachment/476965?fbclid=IwAR2lj7rC9YhAGOeHNyM7HZL2SicSW0V7SvskPwNpKSe1etXGnG1YHhcrfRY

9 https://www.animalia.no/no/Dyr/storfe/velferd-hos-storfe/beite-og-luftegard/

10 https://www.melk.no/Melkekilden/Melkekua/Ku-og-kalv/Naar-blir-ku-og-kalv-separert

11 https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/4D52594BF38AF05CEEF2E96F603C5A5F/S1751731119000466a_hi.pdf/_div_class__title__Lameness_and_its_relationship_with_health_and_production_measures_in_broiler_chickens__div_.pdf?fbclid=IwAR05bYKFtag_qd1-oNpL0Zqh83UXxLT82T1v9QaAMfIxZwJQtdiRB_eAnrg

12 https://www.animalia.no/contentassets/3dce35cde68a47b091097fa8c6ec2dd5/kjottets-tilstand-2019.pdf?fbclid=IwAR3PSxoecHXrej1Vg_06h4kyMHYTsCUgMPCmVB1TWpDhEPWSz7p1YOoEevI

13 https://landbruksdyr.no/fakta/faguttalelser/

14 https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/enkeltbondene-har-ikke-skylden/

15 https://www.nrk.no/norge/reagerer-pa-gilde-annonse_-_-skjonner-at-forbrukerne-blir-provosert-1.14597481

16 https://www.bondebladet.no/aktuelt/vegetarmat-salget-oker/

17 https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/sunn-og-hel-plantebasert-ferdigmat-tips-for-matindustrien/#more-10946

18 https://www.faktisk.no/faktasjekker/QyY/planteburger-fra-usa-er-mer-baerekraftig-enn-norskprodusert-kjott  

19 https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/2019/09/30/flawed-guidelines-red-processed-meat/

20 Norsk Tidsskrift For Ernæring 4/2019 https://www.ntfe.no/i/2019/4/p-1