Sol, vind, hydrogen: Plutselig står verden midt i et gullrush rundt energibærere som kan avverge klimakollaps. «En ekstrem forskyvning», sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets, om det som har skjedd det siste året. Hva driver verket?
«Det grønne skiftet skyter fart» er temaet i STREK nr 4 2020. Det tar for seg ikke minst kirkens rolle i klimakampen.
Siden STREK-starten i 2007 er det klimasaken den grønne journalistikken har dreid seg om. Utover 2010-tallet kom blålysrapportene tettere og ble bare tyngre å fordøye. Sekulære kommentatorer skrev om «en krise av bibelske proporsjoner», som om bare Åpenbaringsboken dugde til å skildre det som var på vei. Jo, Paris-avtalen (2015) ga et løft. Politikerne lovet, nok en gang, å ta affære. Men oppfølgingen virket puslete.
Det er i kronisk uvisse tider som vår at kirken har vist seg mest betydningsfull, skriver Patrik Hagman.
Om du, litt uventet, gjør personlig bønn til tema på en kirkelig konferanse, kan du regne med å utløse virvar av følelser. I mager, hjerter og hoder. Kanskje vil refleksene ligne en stum versjon av ekkoet jeg utløste en gang i gutteårene. Jeg hadde kommet over et herpet piano på en losseplass. Den svære stålrammen med sine …
For nå å glemme «helvetespredikanten»: Den Ole Hallesby som fortsatt leses over hele kloden er den ømhjertede veilederen for «trette bedere». Han ligner det å be med å ta et solbad eller å puste.
Professoren står i en tusenårig linje av kristne mystikere, skriver Mette Nygård.
Bønn er noe uendelig mye enklere enn mange tror, skriver Magnus Malm. Den forløses ofte ved avlæring.
