Veldig mobil, oftere steril?

Forskere har gjort studier på dyr som peker på en sammenheng mellom mobilstråling og gifteffekter på arvemassen (DNA) i sædcellene. Følgen er økt risiko for misdannelser.

Statens Strålevern anbefaler nå menn å styre unna «lommeringing». – Dette utgjør en unødig eksponering som menn i fruktbar alder bør unngå, sier Merete Hannevik, seksjonssjef ved Strålevernet, til strek.

Det er i en gjennomgang av et tyvetalls vitenskapelige undersøkelser på området at strek har kommet over de nevnte funnene. De er særlig interessante nettopp i Norge. Norske menn ligger generelt labert an når det gjelder sædkvalitet. Halvparten har en konsentrasjon av sædceller som er såpass lav at de må påregne økt tid på å oppnå graviditet. Nordmenn ligger samtidig på verdenstoppen i mobilbruk, og mobilens andel av teletrafikken øker bratt. I 2007 snakket nordmenn for første gang mer i mobilen enn via fasttelefonen.

Den førstnevnte studien stammer fra lab-tester av sæd ved velrenommerte Cleveland Clinic Foundation (CCF) i Ohio, ledet av professor Ashok Agarwal. Han og kollegene fant ut at en «bestråling» på kloss hold – 2,5 centimeters avstand – fra en mobil i snakke-modus svekket sædkvaliteten betydelig. «Bestrålingen» varte i 60 minutter. Mobilen, en Sony Ericsson w300i, har en maks sendestyrke på 1,4 watt pr. kilo kroppsvekt. Det er et over middels høyt nivå, men godt under den europeiske grenseverdien på 2,0 watt pr. kilo kroppsvekt. Forsøket imiterte avstanden mellom en lommebåret mobil og brukerens testikler. Studien er publisert i september 2008 i et høyt rangert vitenskapelig tidsskrift på feltet: Fertility and Sterility.

Sædcellene stresses

Årsaken til svekket sædkvalitet skal ifølge studien være at den elektromagnetiske strålingen fra mobiltelefonen øker nivået av såkalt oksidativt stress i sæden, en faktor som ofte måles med betegnelsen ROS (Reactive Oxygen Species). Forhøyede ROS-nivåer er kjent, mer generelt, for å øke risikoen for alt fra kreft og Alzheimers til hjertesykdommer, diabetes og leddgikt. Blir ROS-nivåene tilstrekkelig høye, overmannes antioksidantene i sæden. Antioksidanter er kroppens forsvarsstyrker mot helseskadelig oksidering.

ROS-nivået i sædprøvene som sto tett inntil den «snakkende» mobilen lå i gjennomsnitt dobbelt så høyt som de øvrige.

Undersøkelsen avdekker en ekstra betenkelig side for menn som allerede sliter med svekket sædkvalitet. Mobilstrålingen slo ekstra negativt ut på sæd fra menn i denne kategorien. Her var ROS-nivået tredoblet. Det er kjent fra andre studier at ROSnivået i slik sæd ligger høyere enn i normal sæd.

– For første gang påviser vi en direkte årsakssammenheng mellom elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner og svekket sædkvalitet, sier professor Ashok Agarwal til strek. På nettsidene til CCF omtales undersøkelsen som et forskningsmessig gjennombrudd.

Problemfelt

Studien inngår i et større bilde: I nordiske studier av sædkvalitet ligger Norge og Danmark markert dårligere an enn våre naboer Sverige, Finland og Estland. Forskere regner i dag med at 15 prosent av norske par er ufrivillig barnløse. Det er vanlig å regne med at problemet ligger hos mannen i halvparten av disse tilfellene. De miljømessige årsakene til sviktende fruktbarhet hos menn er sammensatte, blant faktorene er miljøgifter, røykevaner, alkoholbruk og stressnivå. Elektromagnetisk stråling – blant annet fra mobiltelefoner – inngår i kategorien «andre mistenkte». En rekke forskningsmiljøer jakter på dokumentasjon som kan hjelpe vitenskapen i å sortere virkningene av de ulike ingrediensene i miksen fra hverandre.

Professor Trine B. Haugen ved Høgskolen i Oslo er en ledende fagperson i Norge på feltet mannlig fruktbarhet. Hun opplyser overfor strek at nordmenn kommer dårligst ut i Norden – og «kanskje også i Europa» – når det gjelder sædkvalitet. I studier scorer en gjennomsnittlig porsjon (4 milliliter) av det norske «såkornet» dårligst på flere indikatorer: Antallet svømmere, hvor friske og velformede disse er, og hvor stor sjanse de har for å invadere eggcellen.

I sin siste studie følger dr. Ashok Agarwal opp funnene i en studie publisert i samme tidsskrift i januar 2008. 5 361 menn under utredning for ufrivillig barnløshet ble her testet for sammenhenger mellom sædkvalitet og hvor mye de brukte mobilen. Mennene ble ikke spurt om bruk av handsfree eller plassering i lommer o.l.

Forskerne fant her at gruppen som snakket mest i mobil (mer enn fire timer pr. dag) gjennomgående lå dårligst an, både når det gjaldt konsentrasjon av sædceller i sædvæsken, svømmedyktighet og andelen døde eller deformerte celler. Gruppen som knapt brukte mobil, kom best ut på de samme indikatorene. Undersøkelsen tok ikke for seg yrkesmessig stress – om hvorvidt de som snakket mest i mobilen også hadde de mest stressende jobbene. Stress er en faktor som i seg selv kan bidra til å hemme sædkvaliteten.

Ukjent for norske forskere

Funnene ved Cleveland Clinic Foundation var ukjent for to av Norges mest fremtredende fagfolk på området: Professor Trine B. Haugen ved Høgskolen i Oslo og forskningssjef Gunnar Brunborg ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Men resultatene peker i samme retning som konklusjonene i fem andre studier de siste årene. Forskerne bak disse undersøkelsene – foretatt blant annet i Polen 6 og Tyrkia – mener å påvise en link mellom høy mobilbruk og dårlig sædkvalitet. Disse studiene har imidlertid vært trukket i tvil fordi de ikke tydelig nok sjaltet ut andre mulige miljøfaktorer.

«Interessante»

– Funnene til Agarwal er interessante, sier professor Trine B. Haugen etter å ha gjennomgått Agarwals artikler i Fertility and Sterility som strek har mailet henne. Haugen kommer med samme advarsel som Merete Hannevik i Statens Strålevern når det gjelder «lommeringing». – Det er ikke nødvendig for menn i fruktbar alder å løpe den risikoen, sier hun til strek.

Hun legger til: – Mobilstråling føyer seg til mange mulige minusfaktorer i den kompliserte ligningen fruktbarhet er. Det går for eksempel ingen rett linje mellom høy sædkvalitet og fruktbarhet; i tillegg til kvinnens status når det gjelder fruktbarhet, spiller også parets kombinerte egenskaper inn. Ligningen har altså mange ukjente.

Professor Haugen sitter, som eneste forsker fra Norden, i ekspertgruppen til Verdens Helseorganisasjon (WHO) på feltet sædkvalitet og miljøpåvirkning.

– Jeg synes nok studien med de 361 mennene har størst troverdighet, faglig sett. Den andre har klare svakheter, du får ikke nødvendigvis et riktig bilde ved å teste mobilstråling på sædceller utenfor kroppen. Når mobilen ligger i bukselomma i snakkemodus, er cellene i sitt rette element og mindre sårbare.

Galt å vente på bevis

Merete Hannevik ved Statens Strålevern sier Agarwals studier alene ikke gir grunnlag for å trekke avgjørende konklusjoner.

– Men det er et generelt strålevernprinsipp å unngå unødig eksponering, og når tiltakene er så enkle som de er for mobilstråling, anbefaler vi føre varprinsippet. Disse rapportene er publisert i anerkjente fagtidsskrifter og bør tas alvorlig, men må vurderes sammen med andre studier. Strålevernets anbefaling er: Bruk ledningsbasert handsfree. Hold mobilen bort fra kroppen når du snakker. Da kan energien som absorberes i kroppen reduseres til en hundredel av den du får når du holder antennen tett inntil kroppsvev.

Ikke entydig

Hannevik viser til at Strålevernet lenge har anbefalt en varsomhetslinje når det gjelder mobilstråling. Ifølge anbefalingene på Strålevernets nettsider, handler det om å fatte seg i korthet, ta samtalene der du har god signalstyrke, bruke handsfree og holde mobilen vekk fra kroppen. Gutter oppfordres til ikke å snakke i handsfree med mobilen i lomma.

Bildet har imidlertid langt fra vært entydig. I vår konkluderte tyske strålevernmyndigheter slik etter en gjennomgang av forskningen siden 2002: Mange studier peker på en sammenheng mellom mobilstråling og mannlig fruktbarhet. Men det gir ikke grunnlag for å utpeke mobilstråling spesielt, og ikke mennenes livsstil for øvrig, som årsak. Den tyske gjennomgangen var avsluttet før Clevelandforskernes siste funn ble publisert (september 2008). Men instansen etterlyste samtidig mer forskning på området.

Giftig for genene

En anerkjent britisk forsker, John Aitken ved Hunter Medical Research Institute i Newcastle, har funnet andre veier inn i feltet. Etter studier på mus konkluderer Aitken med at langvarig mobilstråling trolig har en genotoksisk effekt, en forgiftende virkning på arvestoffer (DNA). 8 Det alvorlige her, påpeker Aitken, er at denne typen DNA-skader ikke bare kan øke forekomsten av spontanaborter, men også antallet medfødte misdannelser hos barn. Sædceller som befinner seg i den lange transportkanalen (vas deferens) som går fra «produksjonsbasen» i pungen til penis er ekstra sårbare for DNA-forstyrrelser. I denne fasen har ikke sædcellene den samme selvreparerende egenskapen som de har i i produksjonsbasen. Samtidig vil disse cellene ofte være spreke nok til å befrukte en eggcelle. Resultatet er et påbegynt svangerskap med økt risiko for misdannelser.

Et interessant trekk ved Aitkens funn er at gifteffekten inntrer på langt lavere nivåer – 0,09 watt pr. kilo eksponert kroppsvev – enn grenseverdiene for mobiltelefoner i Europa: 2,0 watt pr. kilo.

Enn kvinnene da?

Hvordan ser risikoen ut for kvinnenes del?

– Kvinners edlere deler ligger mer beskyttet til enn mennenes, forklarer seksjonssjef Merete Hannevik ved Statens Strålevern. – Men kvinner kan også godt ta sine forholdsregler selv om eksponering av fosteret vil være mikroskopisk uansett. Det er ingen grunn til å holde mobilen klistret til din gravide mage mens du snakker. Det finnes studier som mener å påvise en sammenheng mellom mobilstråling på fosterstadiet og senere adferdsvansker hos barn. Men disse studiene er beheftet med stor usikkerhet og metodemessige svakheter, og kan ikke danne grunnlag for en konklusjon. Men igjen: I alt strålevern legger vi føre var-tenkning til grunn.