Tåregass og røkelse

Her finner du lydspor av hele talen

Mine øyne har sett det herlige  

Tusen, tusen takk, kjære venner. Mens jeg lyttet til Ralph Abernathys velformulerte og overstrømmende introduksjon, og tenkte på meg selv, lurte jeg på hvem han snakket om. [Latter] Det er alltid godt når din nærmeste venn og medarbeider sier noe godt om deg, og Ralph Abernathy er den beste venn jeg har her i verden.

Jeg gleder meg over å se hver eneste en av dere her i kveld, til tross for stormvarselet. Dere viser at dere er fast bestemt [Tilrop fra forsamlingen:] (Right!) til å stå på uansett. (Yeah, all right) Det er noe som er i ferd med å skje i Memphis, noe er i ferd med å skje i vår verden. Og dere vet at hvis jeg hadde befunnet meg ved tidens begynnelse, og hadde fått muligheten til å ta et slags fullstendig panoramaoverblikk over hele menneskehetens historie til denne dag, og Den allmektige hadde sagt til meg: «Martin Luther King, hvilken tidsalder skulle du ønske at du levde i?» – da ville jeg ha foretatt en indre reise til Egypt (Yeah) og sett Guds barns storslåtte utmarsj fra de mørke fangehullene i Egypt gjennom, eller snarere tvers over Rødehavet, gjennom ørkenen og fram mot Det lovede land. Men til tross for det storslåtte med dette, ville jeg ikke ha stanset der. (All right)

Jeg ville ha dratt videre til Hellas, og i ånden flyttet meg til Olympen. Jeg ville sett Platon, Aristoteles, Sokrates, Euripides og Artistofanes samlet rundt Parthenon [Applaus] og fulgt med dem rundt Parthenon mens de diskuterte de store og evige spørsmålene i tilværelsen. Men jeg ville ikke stanset der. (Oh yeah)

Jeg ville fortsatt like til Romerrikets store glansperiode (Yes), og jeg ville sett store byggeprosjekter rundt i riket, under ulike keisere og ledere. Men jeg ville ikke stanset der. (Keep on)

Jeg ville også kommet til renessansen og fått et raskt bilde av alt renessansen gjorde for menneskehetens kulturelle og estetiske liv. Men jeg ville ikke stanset der. (Yeah)
Les hele saken i STREK 03/2008