Synger pappas pris
Tone Kaufmann
Skeptikerne klager over lettvinte tekster, «føleri» og banal musikk.
Mange andre mener lovsangsbølgen handler om fordypning,
fornyelse og ektefølt tilbedelse.
MF-stipendiat Tone Kaufman tegner følgende portrett av lovsangskulturen
i de karismatiske ungdomsmiljøene.
Hovedsalen er fullpakket. Over 3000 tenåringer har trykket seg sammen på den åttende Impulskonferansen i Stavanger. Mange har reist langt. Forventningene er høye. Rapperne i gruppa P.I.T. åpner herligheten med en spesialskrevet rap - «En større historie» - som er konferansens tema. Velkomstordene lyder slik: «Impuls er et sted hvor kristne kommer sammen for å møte, tilbe og vokse i Gud ...»
Så får lovsangslederen mikrofonen.
Det er tid for «celebration».
Gitaristen slår an tonen. Folk reiser seg. Det blir en lovsangsstund med full trøkk.
«Synger pappas pris!» er overskriften avisa Vårt Land har gitt en reportasje fra Impuls 2007 i Stavanger. En av deltakerne sier: «Det er jo utrolig mye liv her, lovsangen er helt fantastisk!»
Hva er lovsang?
De siste 5-10 årene har nyere, karismatisk pregede lovsanger fått massivt gjennomslag i ungdomsmiljøer over hele spekteret av det norske kirkelandskapet. Noen snakker om en lovsangsvekkelse for ungdom.
Here I am to worship
Here I am to bow down
Here I am to say that you’re my God
You’re all together lovely
All together worthy
All together wonderful to me
Sanger av typen jeg siterer ovenfor brukes både i KFUK/M-sammenheng, av konfirmanter og av ungdommer i en rekke menigheter innenfor Den norske kirke. De er kanskje enda mer utbredt i ungdomsmenigheter og –miljøer knyttet til organisasjoner som Normisjon og Misjonsselskapet. Lovsangsvarianten brukes i tillegg i de fleste frikirkelige ungdomsmiljøer.
Les hele saken i STREK 03/2009
LES FLERE SAKER I STREK 03/2009
BLI ABONNENT
«Den karismatiske lovsangskulturen er som skapt for vår tid, med vekt på det som dekker følelsesmessige og åndelige behov.»
Tone Kaufmann