Jeg har fastet for deg

Jeg er i tyveårene. Ingen munk, snarere en lykkelig gift kontorist uten særlig erfaring med den brådype åndelighet jeg forbinder med slike. Askese? Ekstase? Ikke så mye av det. Men jeg leser min bibel, nesten hver dag. Lar blikket hvile så godt det lar seg gjøre på sidene. Jeg liker å være stille, å be, men jeg blir fort rastløs. Og så deler jeg min lyse tro med de som vil snakke om slikt. Der har du meg, tror jeg.

Nå skal jeg faste. Det passer i grunnen dårlig. Men passer det egentlig noen gang? Det merkeligste er uansett at du skal lese om det. Vet ikke om det er verken klokt eller riktig. Spesielt siden dét er den mest konkrete grunnen for dette, som jeg kommer på, i alle fall. Må Gud åpenbare noen flere underveis, kanskje i etterkant.

Jeg har valgt å faste i fem dager ved kun å spise to slags frukt, eventuelt en passelig drueklase, om morgenen og kvelden, pluss juice og vann. Og så skal jeg følge to daglige tidebønner, en på morgenen og en på ettermiddagen.

Du får ta dette for hva det er. Fomlete ord fra en som aldri har fastet før.

Mandag

Dette går foreløpig greit. Har i grunnen ikke vært noe særlig plaget av sultfølelse, noe jeg hadde en god del av når jeg trappet ned spisingen. Mulig jeg var litt for voldsom på oppløpssiden.

Verst er det egentlig når jeg tenker på at jeg skal gå slik i fire dager til. Det er en fornemmelse av ufrihet, nesten fengselsaktig. Samtidig har jeg en forventning om at når jeg i stor grad lukker min fysiske buk, så er det for i enda sterkere grad å åpne en annen slags buk. Å faste er ikke bare å si nei til noe, det er også å si ja til noe, fortalte en venn meg her forleden.

Det jeg har sagt ja til, på et konkret plan, er tidebønner. Det er noe vakkert ved dem, å la seg senke ned i denne rikdommen av åndelige ord. Ettersom jeg finner dem på en internettside var jeg forberedt på en ekstra dose fremmedgjorthet. Ikke bare er dette en tradisjon fjernt fra den jeg er oppvokst i og er en del av; den skal i tillegg inntas via cyberspace!

Men nei. Ordene ble levende. Jeg gleder meg til i morgen tidlig.

Tirsdag

Eplejuice av sydtyrolepler, rosa grapefruktjuice, te av mango og chili og ikke minst druer. Druer! Det er mye å glede seg over i fastetid. Jeg kjenner på en snikende følelse av at det ikke er alt man trenger her i verden. Ikke bare en følelse, forresten, jeg erfarer det jo. I skrivende stund.

Så hvordan vil disse fem da gene virke inn på de fem som kommer etter? Og månedene og årene? Kona har startet det nye året med liksom å skulle føre en oversikt over hvor mye vi bruker av penger og sånn. Jeg blir litt trøtt av slikt. Men nei, det er nok en av flere veier videre etter dette.

Klart, magen har mast litt i dag. Nesen også, der jeg går forbi pølsespisende nordmenn på t-banestasjonen ved jobben min. Jeg gikk også forbi en fyr som lå i sovepose utenfor med et pappskilt som ba om hjelp. Pølselukta fikk meg til å tenke på ham. Hva han fikk ut av mine tanker er nok ikke mye. Men likevel.

Onsdag

Vært ganske ukonsentrert i dag. Tidvis ble jeg bare sittende og stirre i løse luften. Tenke tanker jeg ikke husker hva var når jeg kommer tilbake til meg selv. Sulten er i grunnen ikke så ille, den kommer med noen stikk iblant, men er ellers der mer som en jevn, lett raspende during i bakgrunnen. Ettersom jeg drikker ganske mye juice og sånn, raper jeg iblant. Det gir latterlig fjerne assosiasjoner. «Spis så mye du vil for 99,- på Peppes Pizza.»

Det merkelige er at disse to fruktene jeg spiser om morgenen og kvelden ikke virker uunnværlige. I blant må jeg nesten presse litt på for å få det i meg. I grunnen ser det nesten for fint ut: Skylte røde druer, to grønne halvdeler av en kiwi, et glass med rosa grapefruktjuice. Det kunne man jo lett knipset et bilde av.

Og her går jeg og syns at jeg er flink? Eventuelt at det er synd på meg? Hvor mange mennesker er det vel ikke som kan se milelangt etter slik råflott kost – to ganger om dagen. Jeg er heldig, på alle måter.

Klarte ikke å henge på tempoet til kona opp bakken mot leiligheten i kveld, forresten. Kreftene er færre. Ingen tvil om det.

Torsdag

Jeg leste noe om det et sted, ble det fortalt også, at man etter tre dager ville få en slags energimessig opptur. En klarhet. Jeg vet ikke med det siste, men jeg har i alle fall ikke hatt noen problemer med å holde det gående i dag. Til stede, skjerpet, produktiv, mange baller i lufta på en gang.

Men jeg lurer også på hva det å faste liksom skal gjøre med en. For real. Dette med klarheten er nevnt. Hm, har noen ting liksom gått opp for meg? Blitt forklaret? Ikke som jeg vet om. Kanskje jeg er for opptatt med å gripe fastens «frukter» istedenfor å fortape meg i den, å la fraværet av vanen smelte sammen med den alltid – alltid – nærværende Gud.

Det er merkelig å drikke vann når man nesten ikke har noe i magen. Glugg, glugg, glugg. Rett til bunns i magesekken. Som et innvendig fossefall, nærmest. Alt slagget av brød, melk, kjøttdeig og spaghetti som ellers tar av for fallet, er renset ut.

Gud, la meg møte Deg slik. Rett til bunns. Som et innvendig fossefall.

Fredag

Planen i dag var full sabbat, fordypning, bønn og lesning. Slik ble det ikke. Jobben slet seg innpå. (Jeg har altså mulighet til å jobbe hjemmefra.) Merker det frustrerer meg litt. Har jeg fortapt meg i fasten disse dagene? Jeg tror vel ikke det. Den har jo bare vært der. Kanskje det er det samme. Men så får jeg uansett nok av muligheter til å fortape meg i Gud i tiden som kommer, på samme måte som i tiden som har vært.

For det var dette med hvorfor jeg skulle faste. Iblant kommer kanskje svarene til oss via negativa: Jeg har ikke fastet for at Gud skal bli mer glad i meg eller fordi faste gjør meg «ren» nok for at han skal nå fram til meg. Jesu verk på korset holder evig langt inn i evigheten. Gud er nær, omfavnende, uansett hvor mye mat jeg har spist eller hvor mye tv jeg har sett. I Hans ende av tråden finnes det bare kjærlighet.

En kjærlighet som til og med befrir meg fra fordømmelsen over at det i min ende av tråden ikke alltid finnes kjærlighet.

Søndag

I dag var jeg på gudstjeneste i menigheten jeg er en del av. Ny giv.