Inkvisitoren som støtte på seg selv

Og kanskje er det i motsetningene, i alt det snirklet menneskelige, at beretningen om Óscar Alfonze Romero er mest interessant?

De mindre helgenlike trekkene er ikke vanskelig å finne. I bildene av en sta og engstelig prelat, en mann full av skrupler; en geistlig som i 30 år – fra presteinnsettelsen i 1944 og frem til «omvendelsen» i perioden som biskop etter 1975 – valgte å fortrenge de makabre forskjellene i levekår blant sine sognebarn; en mann som ville være prest både for de rike ulvene og for lammeflokkene som var i ulvenes vold; et utrettelig og kontemplativt bønnemenneske – det gikk mye i stille, ordløs bønn; en biskop som ble regnet som et diplomatisk kort i kampen mot den marxistiske farsotten; en regelrytter i det kirkelige magisterium, en mini-inkvisitor som forsøkte å stagge «de fattiges kirke». Og, ikke minst: en mann som våknet til dåd først i den tolvte time.
Les hele saken i STREK 05/2009