Hvilken gir størst klimautslipp?

Satsing på IT har lenge hatt et grønnskjær over seg: det har handlet om papir spart, ja, skoger spart, møtereiser spart og mye mer. Men også den globale IT-industrien kaster lange miljøskygger. Det papirløse kontoret uteble. Og den samlede klimabelastningen fra produksjon og drift av verdens datapark er like heftig som den samlede flytrafikken på kloden.

Serveren, en IBM X3650, er en ganske middels arbeidshest i norske datarom. Et typisk innslag i bakrom og kroker i ditt lokale arbeidsliv: bankfilialen, lokalavisen, NAV-kontoret – av denne typen Intel-servere er det anslagsvis 120 000 i drift i Norge akkurat nå.

Men såpass til miljøplage, altså?

Går man inn i detaljene vil følgende bilde tegne seg:

? En X3650 trekker ifølge spesifikasjonene 0,8 kilowatt (kWh) pr. time. Der den står og summer, døgnet rundt, vil den i løpet av året supe i seg 7000 kWh. I et datarom med mange slike servere, vil det erfaringsmessig – for hver slik server – gå med ytterligere 40 prosent (2800 kWh) til kjøling, pumper og annen infrastruktur. Det gir 9800 kWh i året, pr. server.

? For å produsere én kWh, er det i miljøregnskapene vanlig å kalkulere med at det går med 350 gram CO2. 2 Så lenge Norge inngår i det europeiske energimarkedet, har forskerne funnet ut at det er sånn det blir riktigst å regne, vannkraft eller ikke.

? De årlige CO2-utslippene fra serveren blir da: 9800 KWh x 350 gram = 3 430 000 gram (3,4 tonn).

? Den aktuelle bilen, en Toyota Avensis, 2002-modell, relativt gjerrig med utslippene, 182 gram CO2 pr. kilometer. Med en klimakvote på 3,4 tonn ville bilen altså kunne rulle 18 681 kilometer.

Kuttet 160 000 kroner

Trygve Skibeli, en av gründerne bak det norske IT-selskapet Intility, er blant dem som har tatt kalkulatoren fatt. Intility har ansvar for hundretalls slike mellomstore servere, som selskapet drifter på kundenes vegne. Skibeli været store kutt i strømregningen. Og litt bedre miljøsamvittighet. Selv om, som han sier til STREK, «det ikke begynte som en sånn snill mot miljøet-greie».

Intilitys forretningsidé er å «være IT-avdelingen til små- og mellomstore bedrifter». Osloselskapet betjener kundene sine med IT-tjenester som er lette å sentralisere – teknisk support, backup, e-posthåndtering, brannmur. Fysisk står de fleste serverne plugget inn mot bredbånd og strømkontakt i kundenes lokaler. Men han hadde også stående en bøling servere i en datahall annetsteds i hovedstaden. Det dreide seg om 70 servere av en beslektet variant, IBM X3550, som stort sett gikk og luntet på bare 10–20 prosent av sin egentlige kapasitet. Den voldsomme overkapasiteten har tradisjonelt vært ansett som nødvendig for å takle trafikktoppene i driften. Ved å investere i ny serverteknologi – såkalt virtualisering – ville han kunne pensjonere alle de 70 og la fem ESX-servere overta den samme jobben. Resultat: Et kraftig kutt i strømforbruket, fra 380 000 KWh pr. år til 55 000 KWh. Med en kilowattpris på 50 øre utgjorde operasjonen innsparinger på 160 000 kroner. Disse kronene var det Intilitys kunder som primært nøt godt av. – Men selvsagt bidrar jo også slike kutt til å øke vår konkurranseevne også, legger Skibeli til.

– I tillegg sparte vi altså miljøet for 113 tonn CO2. Ikke nok med det: Virtualisering gjør at man i regelen kan utvide tiden før man må kjøpe nye servere fra tre til fem år. For å produsere bare én av disse serverne går det med 250 kilo fossilt brensel, det vil si 700 kilo CO2. Over en treårsperiode ville vi altså spare miljøet for flere titalls tonn av klimagassen, bare ved økt levetid, sier Skibeli.

Som 250 000 biler

Ingen har særlig harde facts på omfanget av strømforbruket til næringsbasert IT i Norge. IKTNorge har gjort et løst overslag som tar utgangspunkt i at PC’er, servere og annet IT-utstyr står for minst 20 prosent av strømforbruket i norske næringsbygg. Det gir en samlet strømregning på tre milliarder kroner. De årlige CO2-utslippene utgjør like mye som 250 000 biler svir av pr. år.

Flykabin ved takeoff

Går du inn i et middels datarom, vil du finne hele stabler – racks – av slike småbil-servere som Skibeli regnet på. I en litt større bedrift vil rack’ene stå i rekker og rader, de vil være installert i en datahall, kanskje, de vil være omgitt av en summelyd like intens som i en flykabin ved takeoff. I større bedrifter fortettes serverkapasiteten ytterligere, med sylslanke serverplater, såkalte blades, som det går 10–20 av i et chassis på størrelse med en mikrobølgeovn.

I slike IT-helligdommer har datasjefene påpasselig omgitt sine arbeidshester med alt som skal til for å hindre overoppheting og andre kalamiteter; alt som kan utløse hissige rop om at «systemet er nede» og får stresset til å putre hos PC-brukerne. Det handler om såkalte UPS’er – nødstrømsinnretninger, om aircondition i store mengder, om luftfuktere, CRAC’er og PDU’er, i det hele tatt, masse fagsjargong bare de innvidde forstår. Til sammen utgjør rommet en aldri så liten energibombe.

Otto Lauritsen, salgsspesialist hos IBM Norge, vet en del om dimensjonene.

– Når vi designer datahaller for våre kunder går vi ut fra en tommerfingerregel. Den går ut på at kjøperne må regne med at det går med én kilowattime (kWh) pr. kvadratmeter gulvflate i datahallen. Gang så dette med døgnets 24 timer og årets 365 dager, og du får 8760 kWh pr. kvadratmeter. Det er 30 ganger mer enn strømforbruket pr. kvadrat boflate i en gjennomsnittlig norsk bolig. I de datahallene der serverne står mest kompakt, snakker vi om helt opp i 60-ganger’n, påpeker han.

Matpakkekjøring

IT og miljø handler ikke bare om energi til drift. Ved produksjon av en gjennomsnitts PC går det med i alt 1,5 tonn naturressurser; rent vann, mineraler, plastråstoffer. For hver kilo PC går det med energi fra minst 50 kilo fossilt brennstoff; bak en stasjonær harddisk på 8 kilo står det minst to fat olje.

Datautstyr skiftes dessuten ut i hissig tempo; når eksempelvis Microsoft sjøsetter et nytt operativsystem – som Vista – går det et globalt skred av dataskrot. Sluttstasjonene er gjerne et kinesisk eller indisk resirkuleringsfirma med elendig sikring mot tungmetaller og helseskader.

IT-bransjen – med servere og PC’er og det hele – skulle med andre ord stå laglig til for miljøinspeksjon. En studie gjort av det multinasjonale analyseselskapet IDC viser at en gjennomsnittlig server i bransjen typisk kjøres på bare ti prosent av sin fulle kapasitet. Energiforbruket ligger jevnt høyt, selv om det er store svingninger i datajobben serverne utfører. Slik forsøker IT-avdelingene å gardere seg mot såkalt nedetid.

– Det hele minner meg om å drive matpakkekjøring med en bensinslukende SUV, sier IDCs programdirektør John Humphreys til tidsskriftet CIO Insight.

En analyse gjort av selskapet APC i USA 6 lister opp en rekke andre tegn på at enøk ikke er en del av «business as usual» på datarommene. APC har funnet en rekke eksempler av følgende type:

? Aircondition-anlegg står og spyr ut varme i det samme rommet de er satt til å kjøle.

? Unødvendig kraftig nedkjøling avfukter luften i datarommet. Dette kompenseres ved å plugge inn luftfuktere, som i sin tur også sluker mye strøm.

? Kjøleanlegg som durer på altfor høy viftekapasitet, fordi luftkanalene ut av rommet er mye lengre enn nødvendig.

Zoomer man ut til globalt nivå, blir tallene digre. Gartner Group, et reasearch-selskap i IT-bransjen, har regnet ut at kloden nå har en milliard datamaskiner. Å produsere, drive og kjøle et slikt antall dataenheter forårsaker 49 milliarder tonn CO2. Det er like mye som utslippene fra all flytransport i verden, ifølge Gartner-tall publisert i 2007.

Og forbrukspilene pekker bratt til værs. Studien «The Inefficient Truth», laget av organisasjonen Global Action Plan for den britiske bransjeorganisasjonen innen IKT, tegner følgende bilde:

? Energien som forbrukes av det britiske næringslivets IT-avdelinger har økt med 70 prosent i perioden fra 2000 til 2006.

? I USA har energiforbruket knyttet til datahaller doblet seg de siste fem årene, og ligger an til en ny dobling i kommende femårsperiode.

? Bare i 2006 økte etterspørselen etter lagringskapasitet ved store, britiske server-farmer med 48 prosent.

– Etterspørselen eksploderer, også i Norge, sier salgsspesialist Otto Lauritsen hos IBM Norge til strek. – Fordi prisene på lagring relativt sett har gått ned – og ikke gjenspeiler energikostnadene – pøser stadig nye bransjer på med prosjekter som krever voldsomme lagringskapasiteter. Ta det nye nå innen sykehusbransjen: digitalisering av røntgen, kropps-scanning og telemedisin, ja, lagring av timesvis med video fra operasjoner. Ta alle fotofirmaene som lagrer millioner av bilder for kundene, sier han. – Når vi er ute og snakker lagringskapasitet med våre kunder, må vi regne inn en vekst i lagringsbehovet på 30-40 prosent pr. år. Altså en dobling annethvert år. Dette peker rakt til værs.

– Utviklingen peker mot en voldsom energikonsentrasjon i datarommene, påpeker analytikeren Jerald Murphy hos Robert Frances Group. Kapasiteten på prosessorene dobles annethvert år, det samme gjør mengden data som skal bearbeides – og strømforbruket. – Vi får en situasjon der stadig varmere brikker står tettere sammen i maskiner som også stues tettere for å spare plass og leiekostnader, sier Murphy.

Lite bevisste IT-sjefer

Enøk-potensialet er svært, med enkle grep kan energibruken kuttes med 30 til 50 prosent, ifølge flere av analysene strek har gjennomgått. Og ved virtualisering er det mulig å gjøre dramatiske innsparinger. Ifølge driftssjef Geir Stenersen hos Intility er det ikke uvanlig å innordne 20 mellomstore, fysiske servere i én større server. Kuttene i strømregningen blir ikke like kraftige – 95 prosent – men gjør fortsatt dramatiske innhugg.

Eksperter på feltet peker på at innsparingseffekten blir betydelig, særlig hvis man ved intelligent design og virtualisering greier å hindre at ITinfrastrukturen (kjøleanlegg, nødstrøm, pumper osv.) eser ut. Én dollar investert i å holde denne typen vekst gir firedobbelt så stor gevinst over tid som kortsiktige skippertak, fremgår det av en analyse laget av en ekspert på IT-enøk, Neil Rasmussen for APC.

Men foreløpig er det få som har gjort som Trygve Skibeli i norske Intility. Og mange andre indikatorer i bransjen peker en helt annen vei. IT-sjefer flest er lite opptatt av energisparing på jobben. De konfronteres sjelden med bedriftens strømregninger; fakturaene viser heller ikke hvor stor IT-parkens andel av forbruket er. En undersøkelse gjort for bransjeorganisasjonen IKT-Norge blant 500 norske ITsjefer viser «sjokkerende liten bevissthet» omkring energibruk, ifølge IKT-Norge:

? Bare 4,5 prosent av norske IT-sjefer legger stor vekt på energisparing når de kjøper ITutstyr.

? 42 prosent ser ikke på energibruken i det hele tatt.

? 41 prosent vurderer strømforbruket, men legger ikke mye vekt på det.

– Vi må si vi er sjokkert over hvor lite bevisste IT-sjefene er på dette området. Det er ikke å forvente at de er opptatt av CO2- utslipp. Men at de ikke tenker på de enorme summene som her kan spares, er sløvt, sa Liv Freihow i IKT-Norge til Aftenposten i januar.

Rapporten «The Inefficient Truth» viser lignende trekk i det britiske markedet: Bare én av tre IT-avdelinger i Storbritannia er selv ansvarlig for strømkostnadene ved IT-driften. 86 prosent av IT-sjefene hadde ikke noe begrep om miljøkostnadene ved datadriften i sin bedrift. Bare én av fire IT-avdelinger var en integrert del av bedriftens miljøstrategi. 9

Politisk ikke-tema

Miljøkostnadene ved økt IT-satsing er heller ikke noen gjenganger i den politiske debatten i Norge. I strategidokumentet for en digitalt drevet revolusjon av offentlig sektor, signert IT-minister Heidi Grande Røys, er dilemmaet ikke nevnt.

Under en EU-konferanse om såkalt e-forvaltning i Lisboa i september 2007 avga Røys og hennes ministerkolleger i EU en erklæring. Her er økt ITbruk utelukkende synonymt med miljøgevinst. Erklæringen viser til en rekke mulige miljøgevinster, blant annet i form av videokonferanser, som kan gi kraftige kutt i behov for møtereiser.

I regjeringskvartalet i Oslo pågår det for tiden en storstilt sentraliseringsoperasjon når det gjelder IT-driften for 14 av i alt 19 departementer – med til sammen 3500 PC-brukere. – Nei, sier topplederen i Departementenes Servicesenter (DSS), Petter Møller, til strek. – Vi har ikke hatt energisparing på agendaen i dette prosjektet. Vi har konsentrert alt om driftssikkerhet; vi har dobbelt opp av alt for å sikre oss mot nedetid, sier Møller, som ikke har noen oversikt over strømforbruket prosjektet involverer. – Strømregningene er det jo Statsbygg som tar seg av.

Miljøvekkelse

Men hos store leverandører i servermarkedet – som IBM, Sun og HP – ble årene 2006 og 2007 punktet da den grønne vekkelsen toppet seg. I mai 2007 erklærte IBM at selskapet ville sette inn en milliard dollar i året for å styrke satsingen på energieffektivisering. Selskapet sikter seg særlig inn mot kunder som er i ferd med å stange i kostnadstaket når det gjelder IT og energi. Selskapet kaller satsingen for Project Big Green, og har mobilisert 850 «energy efficiency architects» fra konsernet til å fronte jobben.

– Det vipper nå, og forandringene blir store, sier Adam Braunstein, senioranalytiker hos Robert Frances Group i Connecticut, USA. Han mener at et økt behov for grønn business-profilering, økte energikostnader og sterkere miljøkrav ved utrangering av brukt dataustyr vil drive frem endringer.

– Det hele er jo også godt for profittmarginene, sier Braunstein til tidsskriftet CIO Insight 10 og viser til de virkelig store datasentrene som et mulig gullegg hva enøk angår. – De større datasentrene suger jo så store mengder elektrisk kraft at det ville være nok til å forsyne en by med 40 000 mennesker.

Han legger til: – Kostnadene er helt hinsides, fenomenet er ute av kontroll. Det er helt vilt.