Herodes, den brutale velgjøreren

Julefortellingene i lukas kapittel 2 fører oss til Betlehem mot slutten av kong Herodes’ regjeringstid. Kanskje er det år 7 før Kristus 1. På den tiden var Betlehem ei lita bygd med noen få hundre innbyggere stablet tett sammen på et høydedrag. Bygda manglet permanent vannkilde og hadde derfor ikke ressurser til å bli noe av betydning. Bonden måtte samle alt han kunne av regnvann og lagre det i huler og sisterner i den porøse fjellmassen. Det kunne regne ganske bra, men bare fra desember til mars. De fleste bodde i hus bygd av naturstein, noen også i huler i fjellet. Synagogen i datidens Betlehem var ikke en egen bygning, men et steinlagt gårdsrom eller et rom i et av husene.

Jordbrukeren hadde små jordlapper her og der hvor han plantet litt korn, noen oliventrær, kanskje også noen vinranker og belgfrukter. Dette mangfoldet hindret ikke at tørke og uår kunne ramme hardt, på det verste sultet folk i hjel.

Mens bonden gikk og stelte med jorda og trærne, så han trolig ofte ned mot de fruktbare jordene i bunnen av dalføret. Der nede var jordbruket kommersielt. Eieren høstet ikke til eget forbruk, men omsatte det i Jerusalem og tjente bra på det. Kanskje var eieren kong Herodes selv, den største og mektigste jordeieren av dem alle.
Les hele saken i STREK 05/2008