Bakkekontakt - det store miraklet, og de små
C. S. Lewis
Kosmos staver det med bokstaver så digre at mange ikke ser dem: Både vi og verden er et Guds mirakel. Det Jesu mirakler gjør er bare å minne oss om denne herligheten – i små bokstaver. Slik argumenterte forfatteren C.S. Lewis (1898 – 1963), mest kjent som skaperen av Narnia-bøkene.
Det er i realiteten to betingelser for å oppleve et mirakel. For det første må vi tro at det finnes en normal stabilitet i naturen. Det forutsetter en erkjennelse av at våre sanseinntrykk gjentar seg i faste mønstre. Dernest må vi tro at det finnes en virkelighet utenfor naturen. Når vi tror på begge disse forhold, og kun da, kan vi med et åpent sinn møte de ulike beretninger som hevder at den overnaturlige virkeligheten har invadert og forstyrret vår opplevelse av tid og rom slik de framstår i den «naturlige» verden.
Vi er «overnaturlige»
Troen på en slik overnaturlig virkelighet kan verken bevises eller motbevises gjennom erfaring. Argumentene for at den finnes er metafysiske, og er for meg tilstrekkelige. Disse argumentene knytter seg til det faktum at vi verken kan tenke eller handle i den naturlige verden uten å forutsette at det finnes noe utenfor den, og at vi dertil i en viss grad tilhører dette «noe». For å kunne tenke må vi forutsette at vår tanke har en viss gyldighet, og det har den ikke dersom vår tanke kun er en funksjon i vår hjerne, og vår hjerne et produkt av en irrasjonell, tilfeldig fysisk prosess. For å kunne handle utover det rent impulsive, må vi forutsette en tilsvarende gyldighet for våre betraktninger omkring godt og vondt. I begge tilfeller kommer vi til det samme foruroligende resultat. Hele natur-begrepet vårt er nemlig grunnlagt på at vi selv har påberopt oss en slags over-naturlig status.
Upålitelige
Om vi simpelthen aksepterer dette utgangspunkte og så vender oss til bevisene, oppdager vi selvsagt at beretninger om det overnaturlige omgir oss på alle kanter. Historien er full av dem, og ofte er de gjengitt i dokumenter vi ellers godtar så lenge det ikke er tale om mirakler. Respekterte misjonærer forteller stadig om det. Hele den romersk-katolske kirke fastholder at de fremdeles finner sted. Kommer vi nær nok innpå et menneske, dukker det i samtalens løp nesten alltid opp en historie fra vedkommendes liv som han eller hun karakteriserer som «rar» eller «merkelig». De fleste mirakelhistorier er uten tvil upålitelige, men – og det vet enhver avisleser – det er tilfellet med de fleste historier om det meste. Hver historie må vurderes for seg; hva man ikke må gjøre er å utelukke det overnaturlige som den ene, umulige forklaring.
Bli abonnent nå - les hele teksten i STREK 3/2010
Foto: Scanpix
LES FLERE SAKER I STREK 03/2010
BLI ABONNENT
«Mettingen av de fem tusen er en påminnelse om det mirakel Gud gjør hvert år: Å gjøre litt korn til mye korn.»